Da Metronomy entret scenen på ettermiddagen i Sofienbergparken, bestemte sola seg for å titte frem og ta ett par dansetrinn til synthen den også. 

Gjengen fra Devon er hva du kan kalle godt sammensveiset. Selvfølgelig i musikken, men også i humoren, kleskoden og de groovy dansemovsene. Metronomy er ett av UKs mest elskede band, og folk i Oslo snakker fortsatt om konserten de hadde på Blå i 2000.

Med sin strålende låtkatalog, lider de dessverre av en skjebne som mange andre band som blir satt til å spille tidlig på festivalen. Folk surrer rundt, småsnakker og pilser på det altfor gjørmete gresset. Til tross for at de spiller såpass tidlig, har det møtt opp en rimelig grei publikumsgjeng som danser til perlende synth og elektrisk funk så gjørma spruter rundt dem. Med slagere som The Look, The Bay og Lately er de virkelig smudere enn salted caramel ice cream.

Låtskriver og vokalist Joseph Mount trakterer både synth og gitarer som en helt, mens bassist Gbenga Adelekan tilfører et nødvendig driv i låtene. Hele konserten er jordnær, humoristisk og leken. Uten noen som helst distanse gjennomfører de konserten som om det var en lett og enkel garasjekonsert med lik presisjon og ynde som Mozart og Beethoven til sammen. Smilet til Anna Prior på trommer sier alt; de digger det virkelig. 110 prosent. Like mye som vi digger dem, og Joseph Mount digger hunder.