I 2016 var det ville tilstander da den australske popyndlingen solgte ut Rockefeller i Oslo på kun tre minutter- og senere det samme året fylte han opp Piknik i Parken. Nå kom han tilbake til PiPfest dag to i Sofienbergparken.

Australias svar på Jarle Bernhoft? Den følsomme karen med en plagd rynke i pannen fremfører sangene sine med slik innlevelse at til og med himmelen bestemte seg for å felle noen tårer. Med dyp og fyldig stemme full av sjel fremførte han låta Resulotion til tårevåt applaus fra publikum som hadde samlet seg under tepper, regnponchoer og plastikkposer.

Corby fikk sin første smak på rampelyset som Idol-deltager i hjemlandet i 2007, bare 16 år gammel. Han har senere kalt deltagelsen for «et stort, forbanna feilskjær». Når man tenker Idolhysteriet kontra hans laidback, bluesinspirerte stil, kan man tenke seg til hvor utsagnet kommer fra. Søndagslåtene akkompagnerer det det norske sommerværet perfekt. Han treffer de høye tonene rent og klart, og spiller alle instrumentene suverent.

Regnet gjør alt ekstra intenst, og når Miracle Love spilles som siste låt gir publikum faen i regnet og danser istedet. Låta smeller rett hjem for samtlige som er der. Kanskje spesielt alle turtelduene. Jeg følte at jeg like godt kunne ha vært på settet til «The Notebook» i Rachel McAdams og Ryan Gosling’s klinescene i regnet.

Samtidig kan det behagelige musikklandskapet bli litt tomt og uten bunn. Ja, det er vakkert å høre på, men uka er ikke en evig søndag. Med en stemme som ham, er jeg sikker på at han kunne kommet med noe helt eksepsjonelt.