Klokken 21.00 åpner dørene på Parkteateret, da har Pasha allerede spilt et show for de under 18-år. Rubato hadde ingen anmeldere til stede under denne konserten, men det er mye prat i køen om hissige 16-åringer som klinte løs i moshpiten. God stemning med andre ord!

Tekst: Mats Norbeck

Sjekk ut bildebonanza fra konserten her!

Før Pasha tråkker opp på scenen skal først Safario, så Wonder the Boy varme opp publikum. Ingen av oppvarmingsartistene er gamle nok til å kjøpe drikke i baren, men det stopper dem ikke fra å engasjere tilstedeværende. Begge rapper på engelsk, noe de får til ganske greit hvis en ser bort ifra noen mindre hickups her og der. Forhåpentligvis er dette noe de kommer til å bli mer komfortable med ettersom de spiller flere konserter og gjør seg ferdig med videregående utdanning. Både Safario og Wonder the Boy fremstår som svært ambisiøse og er navn en burde holde et øye med i tiden som kommer.

Plutselig spretter Pasha opp på scenen med et helt band i ryggen og stemningen i rommet endrer seg drastisk. Bustehodet fra Rykkinn har et unektelig nærvær som så å si gjør det umulig å ikke legge merke til han. Med en gang tenkte jeg at dette skyldes det faktum at han faktisk ser ut som en hipster på backpacking, men etter en stund blir det klart at dette heller skyldes en kombinasjon av karisma og talent. Flowen hans superslick og rask, men han klarer fremdeles å uttale ordene såpass tydelig at det aldri er tvil om hva som blir sagt. Noe som er essensielt ettersom han har svært sterke og tydelige budskap å komme med, som at alle hvite bitches elsker Pasha.

Pasha er så altoppslukende at en nesten glemmer bandet som står og legger grunnlaget for alt som skjer på scenen. Det passet derfor veldig greit at han stoppet etter noen sanger for å anerkjenne hver og én av de dyktige musikerne som står der sammen med han. Dette er vell fortjent da hele gjengen gjør en fantastisk jobb og tilsynelatende forer Pasha med energi til å fortsette å gi 100% fra start til slutt.

I en konsertanmeldelse er det vanlig å trekke frem høydepunkter og eventuelle døve øyeblikk. Det blir nesten vanskelig i dette tilfellet i og med at stemningen holdt seg jevnt gjennom hele kvelden. Dette må ikke misforstås med at det var dårlig stemning, bare at den holdt seg på topp til Pasha gikk av scenen. «Love Pasha» må fremdeles nevnes da det var veldig gøy å høre hele Parkteateret skrive med om at «bitches love Pasha», mens han selv står på scenen og virker jævlig enig. RebMoe kommer også opp på scenen mot slutten av konserten for å opptre deres nye singel «I don’t speak french».

Jeg elsker å hate på ting, spesielt når alle andre mener at det er sykt kult. Alle andre synes at Pasha er kul, men jeg klarer dessverre ikke annet enn å få mer og mer sansen for han jo mer jeg blir eksponert for han. Han er rett og slett en gladgutt som lager jævlig turnt og morsom musikk. Han har en perfekt blanding av selvtillit og selvironi, noe som skinner gjennom i hver eneste låt han gir ut. Folk spår at Pasha kommer til å få et internasjonalt gjennombrudd og det er egentlig helt greit. Hvis han fortsetter å gjøre det han gjorde på Parkteateret i går kveld er det vel fortjent. Jeg får heller fortsette å sende hatbrev til Nico & Vinz.

Terningkast: 5

Kommenter denne saken:

kommentarer