Londonbaserte Camilla Yen har som overordnet mål å åpne opp flere samtaler om menneskrelasjoner og sosiale – og personlige temaer. Dette prøver Camilla å få til gjennom People Like Us. En EP bestående av fem sanger, som svinger frem og tilbake mellom R&B, jazz, soul og pop; mellom det dansbare og catchy og til det rolige og eksperimentelle. Dette er sanger som passer godt på stranda, og bør være selvskrevne på årets sommerlister. 95-modellen har allerede en modenhet få andre norske artister matcher, og en stemme som vi definitivt kommer til å høre mer av i fremtiden. Vi tok en prat med Camilla Yen om EP-en som nå har ligget ute for streaming i snart en måned.

For de som ikke kjenner deg så godt, hvem er du? Og hva ønsker du å få til med musikken?

– Jeg er en singer/songwriter og produsent. Spiller også piano og gitar, men er først og fremst låtskriver. Er inspirert av jazz/soul/R&B artister som Bernhoft og Melody Gardot, til mer pop/elektroniske artister, som Banks og HAIM. Siden jeg vokste opp mellom to kulturer (Norge og Vietnam) slet jeg ofte med å uttrykke meg selv på en måte som ble forstått av begge verdener. Det var da jeg fant musikk. Å skrive musikk hjalp meg med å forstå meg selv og verden bedre. Jeg tror en låtskrivers jobb er å observere verden, og kombinere hvordan vi oppfatter den og hvordan andre gjør det i vår musikk. Målet mitt er å åpne opp flere samtaler om menneskerelasjoner og sosiale- og personlige temaer. I tillegg føler jeg at jobben min er gjort når lyttere kan relatere til musikken min og føler seg mer forstått og sterkere på en eller annen
måte.

Hvordan har tilbakemeldingene vært på EP-en?

– Det har vært veldig positivt. Både «Denial» og «Precious» har blitt radiospilt i over 30 land verden rundt og fått mye oppmerksomhet fra internasjonale musikkloggere. Etter at første singelen, «Denial», ble anbefalt av NRK P3 Urørt åpnet det også opp for nye samarbeid, både i England og i Norge. Har jobbet med mange nye musikere og låtskrivere siden utgivelsen, og fått flere konsertmuligheter i London. Den mest verdifulle responsen jeg har fått er fra lyttere som har åpnet seg om hvordan musikken har påvirket dem. Spesielt med «Denial», som handler om janteloven, og «Face to Face», som handler om misforståelsene som kommer med det å vokse opp mellom to kulturer. Kanskje en klisjé, men det fortsetter å fasinere meg hvor like vi mennesker egentlig er.

Hva er planene for sommeren, og får vi et album om ikke så lenge? Noen flere låter klare?

– Jeg ble akkurat ferdig med å produsere mitt første album helt selvstendig (i tillegg til min Bachelor i Songwriting). Jeg har masse ny musikk i vente som takler mer sosiale problemer. Gleder meg til å slippe ny musikk senere i år. I sommer kommer jeg til å jobbe med et nytt live set, spille konserter i London og fullføre miksene for noen av de nye sangene.

Hvis du skulle samarbeide med noen, hvem hadde det vært?

– Av norske artister? Hadde vært en drøm å lage en duett og synge harmonier med Bernhoft og skrive rebelske låter med Karpe!

Hvordan er det å samarbeide så tett med artisten Eskil Dante? Hvilken innflytelse har han på din musikk?

– Eskil Dante/ZEKL er en utrolig kreativ og dyktig produsent og musiker, så det har vært både læringsrikt og gøy. Musikalsk sett tror jeg vi komplementerer hverandre. Det er veldig viktig å jobbe med hardtarbeidende mennesker som forstår deg, men som tenker utenfor boksen og dermed «pusher» deg ut av din egen komfortsone. Musikken min ble definitivt mer eksperimentell og elektronisk på grunn av han!

Hvor bor du om 10 år, i Bærum eller London?

– Jeg er en rastløs sjel, så kanskje New York?

Kommer det noen muligheter for å se deg live?

– Ja, masse muligheter i juli. Kom til London ☺

Kommenter denne saken:

kommentarer