Den 26 år gamle eks-stripperen, rapperen, mammaen og selvutnevnte hoen fra Bronx; Cardi B, headlinet i år på Kadetten. I lilla trikot og med rumpe som overgår alle på den ellers mannsdominerte festivalen står hun nå på en forholdsvis liten scene i Sandvika.

Cardi er her for å lage fest. Med kanskje det proffeste showet man har sett på Kadetten entrer hun scenen sammen med ti andre dansere i matchende lyselilla trikoter. Som ett eneste synkronisert vesen kaster de seg ut i rumperistingen til den første låta “Get Up 10” til øredøvende jubel. Låter på låter smeller ut i ett heseblesende tempo, og jeg er redd rumpene deres skal løsne.

Cardi er solid tvers igjennom. Hun leverer ett show uten dilldall, uten glipp, uten noe tull. Denne dama kødder ikke. Publikum er her for å feste, noe som tydelig synes på festivalområdet. Kadettangen var forvandlet til en søppelfylling på null komma svisj, men det brydde ikke Cardi seg om -Hun er her for å lage kaos. Publikum danset i havet av plast til gjennombruddslåta “Bodak Yellow”. Heldigvis overdøvde den basstunge, punchline-orienterte rappen lyden av plast som ble smadret.

Profesjonaliteten gjennomsyrer selvfølgelig alt hun gjør på scenen. Cardi gir alt. Det man kanskje savner, er at noe ikke sitter 110% som det skal. Man savner noe nerve, noe tilstedeværelse. Interraksjonen med publikum er minimal. Jeg savner kanskje noe spontanitet. Noe som gjør at du ikke føler du kunne fått samme opplevelse fra stua hjemme. Kanskje en bedre opplevelse også, i og med at du da slipper alle de drita fjortenåringene som besvimte over alt.

Men hallo. Jeg har sett dronningen av rap live. I levende live. Hun finnes, og rumpa hennes er amASSing.