De som kjenner meg godt vet at jeg kan få hva jeg selv kaller for mine ”Picasso- perioder”. Men hvor den avdøde kunstneren er kjent for å tilegne gitte tidsperioder til en farge spesielt, har jeg mine intense avspillingsperioder med et band. I fjor høst, på en mild og varm dag i slutten av september, så ble låten ”All In” presentert for meg, og det startet en The Fjords-epoke. Det tilhører sjeldenheten at en sang har truffet meg så fort og så intenst som ”All In” gjorde. Bandet ble umiddelbart sjekket ut, og jeg oppdaget, til min store glede, at de skulle spille konsert på Blå allerede kommende uke. Meg og roomie kjøpe billetter og dro på hva vi begge har kategorisert som en av de beste intimkonsertene noensinne. Alt ifra lyd, lys, stemning og bandets tilstedeværelse på scenen klaffet den kvelden. Jeg gikk ifra Blå og spilte mer The Fjords. Det å gå ifra et konsertlokale og spille musikken du nettopp har hørt live, er etter min mening et stort kompliment å gi, for jeg er ofte litt ”mettet” på musikken etter en konsert.

Tekst: Hege Stene.

Etter hva som føles ut som en svært lang ventetid, så holder bandet i disse dager på å produsere materiale til nytt album. Jeg ble litt bedre kjent med The Fjords etter en prat hvor jeg blant annet fant ut at vokalist Petter Vågan ikke er medlem av en sekt, om eventyr som kommer og banker på døra og hvem guttene er ved siden av musikken.

Hvordan startet deres samarbeid som The Fjords og hvorfor ble dette bandnavnet valgt?
Petter: – The Fjords startet som et soloprosjekt hvor jeg fant utløp for min elsk for elektronisk musikk, pop og ambient musikk. Det var egentlig bare en hobby, mens jeg gikk på jazzlinja og spilte jazz og impro-musikk, men så begynte den å ta overhånd og jeg dedikerte mer og mer tid til det. På et innfall la jeg ut noen låter på urørt, som fikk kjempegod respons av både radio og venner og ukjente. Så da bestemte jeg meg for å satse hardt på The Fjords, det var der hjertet var. Bandnavnet ble valgt på grunn av de vibbene fjorden gir kan man si. Trondheimsfjorden ser stille ut på overflaten, men kan ha undervannbølger på over ti meter og har store krefter man ikke ser på overflaten. Internasjonalt er jo også fjordene noe man knytter til Norge, så det er win-win det. Men vi merker jo at det geologiske fenomenet kødder litt med google-søket vårt da.

Hva jobber dere med nå? Kommer det snart ei ny plate?
Petter: – Vi jobber med ny skive ja. Nye låter og ny video med Helmet. Jeg var akkurat i London i ei lita uke og jobbet med produsenten Neil Comber, han har jobbet mye med folk som M.I.A, Florence and the Machine, og “vår egen” Aurora. Veldig bra produsent og mikser! Vi slipper første singel over nyåret og gleder oss sykt mye til å få dele ny musikk med alle som har ventet!

Hva mener dere selv er den største styrken i bandet deres?
Bárður: – Vi har veldig forskjellige musikalske bakgrunner og musikksmak, og det gjør at det alltid kommer mange idéer frem når vi jobber med musikken. Samtidig er vi ganske enige om hvordan vi vil at The Fjords skal låte. Altså: det tas alltid opp en masse sprø greier i studio, og så fjerner vi alt det som ikke høres ut som The Fjords.

Petter: – Vanskelig å beskrive seg selv fra utsiden, men jeg synes vi utfyller hverandre godt. Vi har forskjellig ekspertise, Bárður spiller jo mye jazz rundt omkring i verden på utsiden av The Fjords, Kim gjør det skarpt med metallbandet Dreamarcher for tiden, Erlend er produsent som har jobbet med bl.a Fröder og Bendik, og jeg spiller en del gitar med diverse ting – som Trondheim Jazzorkester, Ola Kvernbergs Mechanical Fair, Ida Jenshus og andre. Tilsammen er det en ganske bred palett å spille på når det kommer til både låtarrangering, livespilling og innspilling. Så har vi i tillegg tidenes lydmann, Andreas, som får et hvert anlegg til å låte krem – dette fikk vi testa til gangs i Kina – og hjelper oss ut over scenekanten på beste vis. Han vet også svaret på overraskende mange spørsmål som dukker opp i løpet av en turné.

Kim: – Bra oppsummert over. Eg synest The Fjords er et spilleglad, ærlig og bra live-band, som etter min mening har en av Norges stødigste stemmer i front. Synest det er trist når band ikkje klarer å levere produksjonen sin live, eller gjemmer seg bak den moderne live-scenens triks og knep. Uten å mene at det er feil, koser eg meg litt ekstra når det jobbes hardt fra scena. Vi var vel mange vitne til ein skandaløs Bieber på Telenor Arena?

The Fjords in Xi’an #tbt

Et bilde publisert av The Fjords (@thefjordsmusic) torsdag 01. Des.. 2016 PST

Hvordan foregår deres skriveprosessen deres?
Petter: – Siden bandet sprang ut fra mitt soloprosjekt er det ennå jeg som kommer med låtene og låt-ideene. Jeg er ganske picky på å få tekst og musikk til å jobbe sammen fra starten så det har vist seg som det beste måten for min del. Vi har prøvd å mikse ting litt opp i det siste da, og jobba mer sammen fra start.

Hvordan/ hvorfor dro dere på turne til Kina av alle steder?!
Petter: – Av og til kommer eventyret og banker på døra! Vi fikk i grunnen turneen i fanget av en amerikaner som jobber for Live Nation i Shanghai. Han digga oss og ville ha oss med på et nordisk-kinesisk initiativ han har. Sånn havnet vi på turné rundt i Kina med Arif, Marcus Forsgren, Erik Lundin (SE), Cherrie (SE), Lydmor (DK), og Saint Cava (DK). Vi føler oss utrolig heldige som får sjansen til å reise rundt i verden og spille for folk på denne måten! The Fjords ble det første vestlige bandet som spilte i An Kang, en liten by i kinesisk målestokk med sine 3 millioner innbyggere. Stort for oss på flere måter!

Gratulerer så masse med Audience Award for “All In” sin musikkvideo! Kan dere fortelle litt om inspirasjonen til denne videoen?
Petter: – Tusen takk! Så mye som jeg skulle likt å ta kred for dette plottet, er det Øystein Moe i Helmet som skal ha æren for det, og han og Line Klungseth Johansen som begge regisserte skal ha æren for resultatet. Vi får ta æren for å synes at det var en kjempegod idé når Øystein foreslo å få en guttunge til å drepe oss i en musikkvideo.

Hvem er dere ved siden av musikken?
Bárður: – Vi er alle matelskere: Kim og Erlend brygger delicious øl, jeg liker å lage store mengder mat og holde fest, og Petter har en forkjærlighet for alt det gode som kommer fra havet.
Petter: – Det går med litt tid til matlaging ja. Liker også jakten på en god vin. Jeg har jo også fire barn og en kone jeg liker å henge med. Disclaimer: Er ikke med i en sekt. Liker også å reise selvfølgelig, kommer med jobben. Som musiker er det uansett vanskelig å være noen ved siden av musikken – det er et altoppslukende kall, eller forbannelse om du vil, og gjennomsyrer stort sett alt jeg gjør. Ikke bare musikk heller, men kunst generelt.

Kim: – Jakter endorfiner, eventyr og offroad istedenfor å følge stien. Liker tatoveringer, øl og å være på fjellet (selv om eg nesten aldri klare å finne tid til det). Når eg forsvinner skal eg bli til musikk. Yes, inspirert av quote fra siste episode av Westworld. Anbefales! Vi er forskjellige på utrolige mange områder, men allikevel veldig like. Er like spent hver gang vi møtes.

Hva er den mest minnerike konserten dere har spilt og hvorfor?
Petter: – Mye å velge i her, fra Midt-Norges største hule til midtgangen på et fly. Men for meg må det bli enten slippkonserten på Blæst våren 2015, eller Samfundet høsten 2015 – begge utsolgte konserter der vi hadde gira oss opp som pokker.
Bárður: – For meg var det konserten på Studentersamfundet i Trondheim under Uka 2015. Vi spilte for verdens beste publikum i en utsolgt Storsal. Kick!
Kim: – Enig med de andre. Topp 3 er: Storsalen under UKA, live i Harbakhula og Pstereo 2014.

Hvis dere kunne samarbeidet/ varmet opp for/ produsert noe sammen med hvem som helst, levende som døde, hvem hadde dere valgt?
Bárður: – Det kommer en jævlig bra sanger fra Færøyene som heter Eivør Pálsdóttir. Jeg har en idé om at Petter og hun kunne gjort en killer powerduo.
Erlend: – Quincy Jones, bare for å være en flue på veggen mens hitsa til MJ tok form.
Petter: – Jeg er svak for David Bowie. Selv om ikke absolutt alt fenger meg, har jeg umåtelig respekt for kompromissløsheten, den evige jakten, og iscenesettelsen av seg selv. Ellers har vi Radiohead – mye av samme årsak.
Kim: – The Fjords + Beyonce. Faen, eg elsker Beyonce. SLAY!

Dere må bli enige om svaret:
Dere kan reglene for stein, saks, papir, sant? Det ene trekket vinner over det andre trekket. Hvem vinner av Star Wars, Lord of the Rings eller Harry Potter?
Erlend: – LOTR vinner over HP for å ha en konsekvent handling som ikke blindt følger alle innfallene fra forfatteren, HP over SW for ikke å lage tre udugelige filmer basert på regissørens fetish for polert action samt usammenhengende liksom-politikk, og SW over LOTR for å handle om helter som knuser et fascistisk imperie fremfor å være en allegori for katolisime.

Petter: – BOOM! Den satt. Jeg har en greie for LOTR siden jeg leste den i ungdomstiden og ble megahekta. Jeg leste til og med noen av de bøkene som sønnen til Tolkien skrapa sammen av notater og greier. Nerd! Star Wars har vel en del Messias og Lucifer i seg også da, for å si det mildt. Og noen seriøse farskomplekser på gang også. Synes Erlend oppsummerte det ganske greit der jeg.