JUNO er et ungt band med utspring fra den velrennomerte jazzlinja i Trondheim. De har allerede rukket å etablere seg som et solid live-band innenfor den norske musikkscenen, og der dansbare poprefreng møter riffbaserte grooves og kompleks rytmikk, kombinerer de melodiøse partier og eksperimentelt tonespråk med rap og fengslende improvisasjon. Etter tre år med solide live-prestasjoner og god respons i både inn- og utland kommer endelig den etterlengtede debuten. Albumet «Young Star» ble gitt ut 24. januar, og vi har fått bandet til å brekke ned slippet – låt for låt.

They See You

En beinhard og rocka raplåt med classic George Orwell 1984 tematikk og bangin´frijazzintro. Dette er kanskje den låta jeg liker best å spille live! Det er alltid så jævlig mye energi i alle sammen. Mer rockevibe-liksom.

Chameleon Overload

Chameleon Overload er litt mer i moderne jazzverden-ish. Synes det er helt sykt fett å spille trommegrooven på den låta her! Har prøvd å låte litt som Marcus Gilmore ( verdens feteste trommis i 2020! ). Digger skikkelig den forvrengte greia Kristoffer mekka til i outroen!

Mood 3

Mood 3 er bassisten vår Georgia sin time to shine. Den låter helt forskjellig hver gang vi spiller og hun viser gang på gang at hun er en så jævlig bra improvisatør. Look the fuck out for den nye frijazzdronninga!

Get Out

Old School hip hop aktig låt som handler om ikke kunne få noe/noen av hjernen. Får litt sånn A Tribe Called Quest vibber av deler av denne. Mona leverer en dritbra saxsolo i outroen og Kristoffer har løfta den til å bli på grensa til symfonisk på slutten. Fyfaen for en jobb!

Jeg og Georgia skal egentlig på konserter kore på under saxsoloen og synge “ Get, get, get, get, get” men jeg feiger alltid ut. Herregud. Neste gang skjer det!

Mood 2

Mood 2 er en improvisasjon rammet inn av en enkel melodi i begge vokalene. Spontant, på stedet og improvisert. Kan vare i 2 minutter, kan vare i 10. Ikke så mye mer å si om den egentlig.

Persephone

Jeg ELSKER koringa til Thea og Mona på 0.16. Syns den høye noten de synger er så jævlig skilla! Drøye folk. Liker godt hvordan låta veksler mellom en veldig markert vers og et raskere og mer jagende refreng.

Mike

Mike er den låta hvor Malin og Thea alltid spiller perk. Jeg får alltid helt megakick når Thea spiller tamburin og Malin spiller woodblock-mønsteret live. Dette må da være danselåta på plata? Sangen er en absurd fortelling om en slags misfit og utilpass type som ender opp med fiskene fordi de lever et fredeligere liv enn ham og vil være vennene hans.

Mood 3

Mood 3 er Kristoffer sitt kompositoriske bidrag til plata. Her har han sampla stemmene til Thea og Malin og lagd et dritfint ambient-bidrag til utgivelsen. Jeg får sånn tidlig Oneohtrix Point Never assosiasjoner av å høre på låta. Takk for bidraget Kristoffer!

Need You To Know

Ballade som handler om å vokse fra noen. Jeg husker jeg var litt skeptisk til trommemaskinen i første verset som Kristoffer tok insj til å inkludere. Etter noen gjennomlyttinger var jeg jævlig solgt og nå er det kanskje favorittlåta mi.
Syns forresten de shimmer-synthene på refrenget kristoffer har bidratt med er helt sjukt fine! Minner meg litt om noen greier han har produsert for Fay Wildhagen og. Dritbra.

Deflation Zone

Deflaton Zone er nok den låta vi har spilt lengst live. Jentene mekka låta sammen med Oddbjørn Sponås, en helt VILT bra trommis ( Sjekk ut bandet hans TÜ).På denne låta har jeg stjålet alle groovene fra ham. Takk for inspoen Oddbjørn!

Mood 4

Mood 4 er på en måte introen til Baby I´m Shocked. Zappa og Gentle Giant ish sound. Får alltid bra respons av progfolket når vi spiller denne live.

Baby I´m Shocked

Baby I´m shocked er nest siste låt på plata. Malin har så jævlig bra vokaldelivery på verset. Herregud jeg dør hver gang. Syns også det er jævlig fett hvordan Theas sang på refrenget på en måte blir sånn call and response greie med Malin på verset. Løye.

Kristoffer panorerte og oktaverte buebassen til Georgia på andre verset. Det ble så jævlig heavy! Dritfett.

Discodelen er ment for å danse til. I Trondheim hadde vi med oss ekstra perkusjon og masse gode venner som danset med tyllstykkene som vi bruker på pressbildet vårt på den delen mens Mona spilte en ekstra lang saxsolo. Det var dritfett og ga jævlig mye energi til både oss og publikum.

Young Star

Young Star er platas tittelspor og “hidden track”. Det var Kristoffer Lo sin idé å ha den akustiske 70 talls aktige singer songwriter låta helt til slutt og som et skjult spor. Det ble liksom feil å “produsere” den for mye i fare for å drive for langt bort fra det egentlige poenget med låta. Det ble i tillegg feil å utelate den, og det var da idéen om “hidden track” kom opp. Har visst skjønt at det liksom var en greie under cdens gullarlder på 90 tallet, cdens med hidden tracks… Jeg er for ung til å huske det.