Jeg finner frem de gode høretelefonene mine som ligger nesten glemt i nattbordsskuffen. Ørepropper holder ikke. Høyttalerne på Macbooken holder ikke. Jeg skal inn i bobla. Den digge bobla Karpe lager for meg hver gang de gir ut noe nytt. Karpe Diem har blitt til Karpe, og lanseringen av sitt nye navn blir gjort til en fest for ørene. Magdis stemme sier ”jeg savner meg”, jeg får lyst til å svare at jeg har savnet han jeg også. En 29 minutter, 47 sekunder og 3 hundredeler lang singel. Eller er det et album? Jeg bryr meg ikke så mye med å definere det. Det er Karpe, de har et budskap og det er som musikk for ørene (bokstavelig talt, men først og fremst i metaforisk forstand). Det er bra.

 

…fordi det er nettopp det SAS PLUSS / SAS PUSSY, Karpes nye utgivelse, fortjener; SEKS PLUSS. Dette er SEXY greier.

Overraskende nok har de laget en nettside sasplusssaspussy.no der de forklarer teksten, som et tillegg til musikken. Noe de ofte har reservert seg fra tidligere er jo nettopp å svare på spørsmål om hva låtene handler om. De har noe de vil si, og de vil ikke at det skal mistolkes denne gangen. Forgjengeren til dette prosjektet, Heisann Montebello, hadde et sterkt visuelt uttrykk som kompletterte de harde linjene i låtene. Det hele endte med en kinofilm. Denne gangen ber de oss kun om å lytte. Lukke øynene, høre etter og plukke fra hverandre ord til mening. Det hele suppleres med ulike samtaler mellom delene i låten, om plateselskaper og medgift. De vil ikke bli knulla i rumpa. De vil ikke ha en dårlig deal. Og pappaen til Chirag forklarer om medgift. De har skrevet en bok, på verseform som de har lagt lyd på. Det er nytt, det er spennende og man får lyst til å høre på Karpe.

Jeg er for fattig som student til å fullt og helt forstå hvordan det føles å tvile på om folk digger deg eller pengene du håver inn.

Det handler om å miste seg selv. Fra å spille konserter foran et par mennesker med låter fra Glasskår EP, til å selge ut Oslo Spektrum tre dager PÅ RAD. Men når man mister seg selv finner man ofte seg selv igjen i noe nytt. Karpe mistet Diem, og flyr SAS pluss fremfor å ta Toyotan til Magdi. På reisen med SAS lærer de oss noe viktig hver gang de tar opp pennen og lager ord til rap. Jeg er for fattig som student til å fullt og helt forstå hvordan det føles å tvile på om folk digger deg eller pengene du håver inn, men jeg skjønner hvor de vil. De er på hoffet på kaffe og te, og uffer seg med offermentalitet. Karpe har satt dagsorden, de har sagt i fra. Men er de på hoffet fordi noen ønsker å lytte eller er de på hoffet fordi penger er makt? Karpe skammer seg og spyr i goodiebagen sin, de er ikke lenger svartinger, de er fake, kunstige, de handler på Jakobs og bucket-lista er ferdig kryssa ut. Er Karpe ”den norske drømmen”, svartingene som fikk det til i Norge med pappa som kjører Audi A4? Svart, hvit, gul, brun, solbrent. Samma det. Karpe lager kunst og jeg kommer til å høre på.

Er Karpe ”den norske drømmen”, svartingene som fikk det til i Norge med pappa som kjører Audi A4? Svart, hvit, gul, brun, solbrent. Samma det. Karpe lager kunst og jeg kommer til å høre på.

 

Kommenter denne saken:

kommentarer