Starten av Trondheim Calling ble en liten skuffelse. Rubato skulle nemlig ta del i albumreleaset til Spidergawd på den koselige puben Moskus. Vi hadde blitt lovet gratis pils, mat og god stemning. Dessverre var sjefen min 20 minutter forsinket, noe som gjorde at vi ikke kom inn på den fullstappa baren. Vi observerte dog stemningen i puben fra døråpningen og følte på en liten tilhørighet med bransjefolka som faktisk hadde klart å komme til riktig tidspunkt. Vi fikk en lærepenge om at det er lurt å holde tiden. Dette er i det hele tatt en viktig egenskap å ha på Trondheim Calling, da de fleste konsertene bare varer 30 minutter. Under finner du anmeldelser av det vi mener var de tre beste konsertene i år.

Temporary – Byscenen Hovedsal – Torsdag 31. januar

Foto: Ida Marie Røragen

Etter skuffelsen på Moskus dro vi hjem, drakk noen pils, så en episode av Første Date, og hørte på The Smiths på anlegget, snudde den labre stemningen fort. Trondheim Calling var i gang for alvor. Vi klarte selvsagt ikke å følge den viktigste regelen som var å holde tiden da vi dro mot festivalens første konsert med Temporary. Vi kom dog bare 5 minutter for sent til Byscenen. Der var Trondheimsbandet Temporary midt i sin andre sang. I utgangspunktet består Temporary av Mikael Øgaard og Jonas Peitersen. På denne torsdagskvelden var det derimot en kvintett som møtte oss på scenen. Med sin behagelige folk/rock leverte de vår første og en av de fineste konsertene på Trondheim Calling.

Konserten er uten de helt store høydepunktene, men opplevelsen er likevel gjennomgående vakker. Låter som “Wrecked” og Tallest man on earth”-inspirerte “Tumbling down” har nok kvalitet til at det aldri blir kjedelig på festivalens hovedscene. Mikael Øgaard og Jonas Peitersen har begge en stemme som overgår det aller meste innen norske artister. I tillegg spiller Øgaard munnspill som en Gud.

Trondheimsbandet leverer en imponerende opptreden. Seansen er behagelig og vakker, uten de store overraskelsene. Dette er heldigvis mer enn nok, da deres nye plate “When I Leave” holder et skyhøyt nivå. Etter en liten halvtime med Temporary er undertegnede tilfredstilt, men ikke overbegeistret. Bandet kunne kanskje enda hardere forsøkt å få kontakt med publikum. Selv om konserten går som mer eller mindre knirkefritt, er det kanskje til tider litt for likt svensken Tallest Man On Earth? Rubato har allikevel stor tro på Temporary, og vi kommer gjerne på flere show i nær fremtid.

5/6

Fay Wildhagen – Byscenen Hovedsal – Fredag 1. februar

Foto: Sigrid Tveiten

Fay Wildhagen har tidligere blitt hyllet av Rubato som en fantastisk liveartist. Selv om konserten deres krasjet med Sauropod, falt valget nok en gang på Byscenen. I og med at lyden på Temporary var spot on, kunne vi nesten ikke unngå å få med oss mektige Fay Wildhagen (creds til lydteknikerne), Man skulle kanskje tro at redaksjonen hadde lært av sine feil og kom til konserten tidsnok, men igjen må vi skuffe dere (kanskje først og fremst skuffet vi oss selv). Vi kom dessverre mitt i andre låten…

Til tross for dårlige plasser langt bak i crowden, ble vi fort fengslet av Fays tilstedeværelse og fantastiske stemme. Det kan virke som tjuefem-åringen er født til å stå på scenen. Rubato er imponert over at det går an å være så jordnær, og på samme tid så kul. Kudos også til bandet hennes, som bidrar sterkt til et fantastisk lydbilde og en stemning som overgikk det meste annet på trønderfestivalen.

Det er befriende å være på en konsert som ikke omgjøres til et russetreff/mingleparty ut i andre låta.

Når det kommer til publikum virker samtlige like paralysert av musikken som meg. Det klappes og jubles høylytt mellom låtene, men det er først og fremst dybden og harmonien i musikken som tar fokus. De gangene jeg skuer rundt i lokalet hører jeg ingen prating. Det er befriende å være på en konsert som ikke omgjøres til et russetreff/mingleparty ut i andre låta. Utover i konserten spør Fay om publikum koser seg, og liker det som skjer. Raskt etter får hun svar fra en eller annen litt for full fyr, som roper ut at han ikke bare liker det; – han elsker det! Selv om vi i Rubato ikke tør å rope så høyt som denne duden mellom låter, må vi bare si oss enig. Vi liker det ikke. Vi elsker det!

5/6

Jouska – Lokal Klubb – Lørdag 2. februar

Foto: Thor Egil Leitrø

Jouska var en av de artistene undertegnede gledet seg mest til å se, og en av fem artister vi anbefalte. Naturligvis var det da også knyttet store forventninger til elektronika-bandet. For et år siden møtte vi på kjæresteparet Marit Othilie Thorvik og Hans Olav Settem i en helt annen setting. Da sto de på scenen sammen med Simen Mitlid i Vår Frues Kirke, og leverte en fantastisk konsert.

Lørdag kveld, året etter, var Jesus og kirkemelankoli byttet ut med syke visuals og syremusikk. Lokasjonen var flyttet 200 meter lenger sør, i det som på kort tid har utviklet seg til å bli en av Trondheims råeste klubber; nærmere bestemt Lokal Klubb og Bar. Denne gangen var redaksjonen faktisk tidsnok til konsert! Og det som møtte oss på scenen var både merkelig og spennende.

Scenen var nemlig dekket av et hvitt laken, som vi i redaksjonen først trodde var et sceneteppe som skulle forsvinne da bandet entret scenen. Det viste at en projektor hang over oss, og allerede fra første låt lyste groteske/creepy bilder frem av abstraherte ansikter. Dette var et visuelt virkemiddel som passet utmerket til den særpregede og emosjonelle musikken. Det til tider gjennomsiktige Lakenet fungerte som et filter som inviterte betrakterne delvis inn i Jouskas syke verden, men vi slapp aldri helt inn til de dyktige musikerne. Instrumenter som cello, gitar, trommer, bass og keyboard var alle representert. En sammensetning av instrumenter man sjelden ser på elektroniske konserter. Det faktum at alle musikerne også er svært samspilte gjør det hele bare enda mer imponerende. Jouska er langt fra bare en mac, og noen spaker. Det er selvsagt befriende i disse dager.

Konserten er like creepy som den er genial, og like genial som den er fet. Et personlig høydepunkt kommer i låta Pills. Her får vi høre/se Jouska på sitt beste: en miks av følelser i et eksperimentelt univers, der musikken kommer i mange lag og tar uventede retninger (Personlig har undertegnede hørt denne sangen utallige ganger, så det uventede har utviklet seg til å bli forventet). Det må samtidig sies at høydepunktene egentlig kommer på rekke og rad. Vi skulle bare ønske at konserten kunne vart en time til.

Vi skulle bare ønske at konserten kunne vart en time til.

Etter konsert var planen å få med seg Killdøden på Moskus. Dessverre var det fullt også denne gangen, og redaksjonen ble stående ute i kulda og fryse. Da var det bare en ting å gjøre: komme seg til Byscenen, der Seksuell sto linet opp. Til tross for god stemning, var redaksjonen enige om at dette ble en liten nedtur etter den syke opplevelsen på Lokal Klubb. Gratulerer Jouska. Dere vant Trondheim Calling i år!

6/6

Gratulerer Jouska. Dere vant Trondheim Calling i år!

Tusen takk for i år! Selv om vi aldri kom inn på Moskus, har Trondheim Calling nok en gang blitt en fantastisk opplevelse.

Kommenter denne saken:

kommentarer