Med seg til Dødens Dal fikk The 1975 med seg Kakkmaddafakka og Lemaitre som oppvarming. Det var store forventninger til kveldens headliner, men det var oppvarmingen som strålte mest.

Kakkmaddafakka åpnet den lille festivalen under UKA torsdag kveld. Omtalt som et av Norges aller beste liveband, men går kanskje under radaren til mange. Bandet som har holdt på i over 10 år viser sin ydmykhet stadig vekk, selv med en internasjonal fanskare. Låta “Touching” er første låt ut og setter standarden til de hittil fremmøtte i teltet. I typisk norsk stil var det stadig skravling og noe tomt i publikum på starten, men det stoppet ikke Kakk i å gi et show. Og publikum gir tilbake. Kakkmadafakka er populært og de viser hvorfor.

foto.samfundet.no

Bandet byr på seg selv, og det er populært blant publikum. Etter å ha roet det ned litt smeller de til med “Runaway Girl” til publikums store begeistring. De avslutter med “Forever Alone” som kronen på verket og kveldens klimaks. Alt i alt kveldens

Lemaitre

Elektronika duoen Lemaitre stilte sterkt med både band og og blåserekke. De holdt ikke igjen og det gikk hardt for seg med både synth og trompeter. Lysshowet var på upåklagelig som vanlig. Med flere artister og musikere inn og ut skapte det en dynamisk sceneopptreden og opplevelse, med hjelp av en god Markus Neby. Lydbilde var dog noe lite variert, men det satte ikke en stopper for stemningen.

foto.samfundet.no

The 1975

Så var vi kommet til kveldens høydepunkt. Bandet som tidligere i år headlinet Reading+Leeds, og leverte så det holdt. I Dødens Dal kan man si at de “tunet” det litt ned. Frontmann Matty Healy var som vanlig overalt med showingen sin, og danset kanskje hardere enn alle. Bandet vil mange oppleve som kjedelig, men Matty blender alle med sin eksentriske dans. Bandet er hakket roligere, kan man si.

foto.samfundet.no

Det britiske bandet gikk hardt ut med låtene “People”, “Give yourself a try” og “TOOTIMETOOTIMETOOTIME”, som satte standarden for resten av festkvelden. Under “TOOTIME” introduseres også danserne som legger inn et ekstra element i den fantastiske produksjonen til bandet. Godlåtene “It’s not living (if it’s not with you), “Shes American og “Love me” er populære blant publikum og det virker som om bandet vet det. Her makter også resten å bandet å engasjere publikum.

Videre kommer den roligere delen av settet. Det engasjerer ikke publikum like mye, og stemmen til Matty er ikke like sterk. Vokalene forsvinner litt i instrumentene. “I couldn’t be more in love” står likevel som en av kveldens sterkeste låter fra bandet. Den råe vokalen og en fin gitarsolo varmer nok hjerte til mange. “Girls” som for noen år siden stod som en av hitlåtene for ikke skinne like mye. Og det er tydelig at bandet har gått videre.

Pangavslutning 

Bandet avsluter med deres største hitter i karrieren deres. “Chocolate”, “Sex”, og “The Sound” avslutter kveldens fest, og det får opp stemningen igjen. Det er nok låtene de fleste i teltet har hørt, og har kommet for å høre. Og det slår an. Bandet makter å få hele teltet til å hoppe og det merkes godt.